Undersøkelsesprogrammet er nå ferdigstilt og skjellprøvetakingen i 2011 stod i utgangspunktet uten finansiering. Derfor har Numedalslågen forvaltningslag søkt og fått støtte fra Havbruksnæringens Miljøfond for å kunne videreføre den økonomiske kompensasjonen til innsamlerne. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra 2011.

Resultatene fra skjellprøveavlesningen kan brukes til forskjellige analyser av bestanden. Smoltifiseringsalder kan si noe om oppvekstforhold i elva. Andelen laks som har vært 1, 2 eller 3 år i sjø samt forholdet mellom sjøalder og størrelse sier mye om oppvekstforholdene i sjø. Skjellprøvene gir oss også andel oppdrettslaks. Det er slått fast at det gjennomsnittlige innslaget av rømt oppdrettslaks i gytebestanden bør ligge under 5 % om ikke villaksbestanden skal ta skade av den genetiske innblandingen (Hindar & Diserud 2007).

Andel oppdettslaks i Lågen har vært økende siden 2005. NINA har nettopp utgitt en rapport som beregner hvordan villaksbestander er blitt påvirket av rømt oppdrettslaks gjennom genetisk utvanning. Den simulerte utviklingen i Numedalslågen i perioden 1989-2009 viser en restbestand av villaks etter gyting i 2009 på 82 %. Det plasserer elvas laksebestand i kategorien ”Hensynskrevende” (75– 90 % restandel villaks) (Diserud et al 2012).
Gjennomsnittlig observert innblanding av oppdrettslaks for årene 1997 til 2009 er i rapporten oppgitt å være 4,56 %. Både i 2008 og 2009 lå andelen over 5 %. Dette er basert på skjellprøver både fra det ordinære fisket og fra stamfisket på høsten. I 2010 var andel oppdrettlaks i det ordinære fisket hele 13,4 % (upubl. data). Utviklingen er således urovekkende.

Til sammen 319 skjellprøver ble samlet inn i løpet av sesongen 2011. Av disse var tre fra sjøørret og
ble ikke analysert. Skjellprøvene fra 2011 er analysert av Norsk institutt for naturforskning som en del
av den nasjonale overvåkingen av rømt oppdrettsfisk. Alle prøvene ble samlet inn i løpet av ordinær fiskesesong. Første prøve ble tatt 15/5 og siste 31/8. De fleste prøvene ble tatt i juli og august.

Resultater
Av de 319 skjellprøvene, var 3 fra sjøørret. Disse ble ikke analysert. Av de resterende 316 prøvene av laks, ble 8 (2,5 %) klassifisert som oppdrettsfisk og 3 (0,9 %) som usikre. D.v.s. at 305 prøver (96,5 %) ble klassifisert som villaks.

Gjennomsnittlig vekt av laksen som ble klassifisert som oppdrett, var 5,3 kilo, mens villfisken veide i snitt 4,9 kilo. Til sammenligning var gjennomsnittsvekten på all laks som ble fanget i 2011 4,6 kilo.
Gjennomsnittlig smoltifiseringsalder for villfisk var 2,56 år. Dette er noe høyere enn snittet for årene 2003-2008 (2,45 år) (Sundt-Hansen 2012). Gjennomsnittlig sjøalder ble funnet å være 1,97 år. Prøvene fra 2011 viste at 13 laks (4,1 %) hadde gytt tidligere.

Av 205 2-sjøvinterlaks, veide 5 laks mindre enn 3 kilo (2,4 %). Av alle villaks som veide mindre enn 3 kilo (55 stk), utgjorde 2-sjøvinterlaksen da 9 %. Dette er et forholdsvis lavt tall som tyder på at oppvekstforholdene i sjøen har blitt bedre. Året 2009 var ekstremt i så måte i og med at andelen 2-sjøvinterlaks i smålakssegmentet da var hele 64 % (figur 2). Dette tyder på spesielt dårlige forhold for den unge laksen som vandret ut i havet i 2007.

Andelen oppdrettslaks i 2011 var 2,5 %, noe som er langt lavere enn i 2010. Andelen i 2011 var også lavere enn snittet for alle 17 årene dette er undersøkt.

Absolutt antall oppdrettsfisk i fjor var imidlertid høyere enn det %-andelen skulle tilsi. Det var nemlig forholdsvis god oppgang i Numedalslågen i 2011. Antall oppvandrende oppdrettsfisk var i samme størrelsesorden som i 2009 og 2008 (ca 350 stk), mens antall oppdrettsfisk tilbake i elva etter endt fiske var høyere i fjor enn de to nevnte år (figur 4). Dette skyldes innskrenkninger i fisket som gjorde at andel laks som ble fanget gikk ned. Året 2010 skiller seg ut også m.h.t. totalt antall oppdrettslaks som vandret opp i Lågen. Beregningene viser at 1143 oppdrettsfisk da gikk opp i Lågen. Av disse var 873 tibake etter endt fiske.