header photo


Laksen i Numedalslågen

Evaluering av manøvreringsreglement etter fornyet konsesjon.

- Det er spennende å kunne oppsummere ti år med undersøkelser av ungfisk, utvandrende smolt og oppvandrende laks, sier prosjektleder Torbjørn Forseth, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det nye manøvreringsreglement, som ble innført i 2001, har ikke endret forholdene for laksens vandring, men gir vannføringer som trolig er mer gunstige for produksjon av laks.

NINA fikk i 2003 i oppdrag av Numedals-Laugens Brugseierforening å evaluere laksens oppvandring, utvandring og overlevelse innenfor de nye vannføringene som ble innført. Rapporten vil bli brukt til å vurdere om det er behov for endringer.

- Reglementet fungerer godt for laksen i vassdraget, sier Forseth.

Lakseunger og konkurrerende arter

Undersøkelsene i Numedalslågen viser ingen systematiske forskjeller i tetthet av lakseunger i årene før (tidligere undersøkelser) og etter at dagens manøvreringsreglementet ble innført. Artene gullbust og sandkryper lever i samme områder som lakseungene, og det har blitt stilt spørsmål om disse er viktige konkurrenter til laksunger.

- Gullbust og sandkryper finnes i beskjedne antall og er relativt konkurransesvake. Derfor ser vi at disse artene i dag neppe har noen særlig effekt på lakseungene, sier han. De kan derimot få en større betydning om det blir varmere i elva i et nytt klima, og det foreslås derfor å følge med på utviklingen av gullbust- og sandkryperbestandene.

Smoltutvandring

Undersøkelsene av smolutvandring viser at laksesmolten domineres av tre år gammel fisk og at smolten i Numedalslågen forlater elva i løpet av april og mai.

- Smoltutvandringen er størst på dager når vannføringen er økende og vanntemperaturen er høy, men avtagende, sier Forseth. Analysene viste at tidspunkt for utvandring sannsynligvis ikke er endret fra det gamle fløtningsreglementet til dagens reglement.

Oppvandring og fangst

Laksens oppvandring i Numedalslågen ble i 2003 og 2007 undersøkt ved å merke laks med radiosendere, og vi kunne gjennom sommeren følge fiskens bevegelser og passering av fossene i vassdraget. Laksen brukte i gjennomsnitt 55 og 58 dager på å nå frem til gyteplassen i disse årene, og mange stoppet relativt lenge nedenfor noen av fossene.

- Det er vanskelig å forklare hvorfor laksen som sto under fossene til slutt passerte, men vannføringen er sentral. Både for høye og for lave vannføringer kan få laksen til å vente, sier forsker Line Sundt-Hansen, som har vært sentral i sluttføring av rapporten. Det gamle og det nye reglementet ga svært likt antall vandringsdager for alle vandringshindrene.

Fangstene av laks har vært lave i mange av åra etter at det nye reglementet begynte å virke, men innsiget av laks har vært dårlig også i mange andre vassdrag i perioden. Fangstene ble bedre igjen i 2011, og vi kan ikke konkludere at fangstutviklingen har vært spesielt dårlig i Numedalslågen.

Økt minstevannføring om vinteren

- Det er økt minstevannføring om vinteren i det nye reglementet som er særlig positivt for lakseproduksjonen i vassdraget, sier hun. I tillegg virker det positivt på produksjonen av laks at vannføringen økes om høsten i tørre år.

Rapporten konkluderer med at dagens reglement framstår som bedre enn fløtningsreglementet og ivaretar hensynet til laks på en god måte.

Les mer:

<< Go back to the previous page